Ofte stilte spørsmål

Hvordan støper jeg garasjesåle?

Når du skal støpe din egen garasjesåle er det flere ting å huske på. Underlaget må ha et toppsjikt med drenerende masser og være godt komprimert, og ved fare for telehiv må det isoleres. Forskalingen må være tett og tåle trykket av ferdigbetongen, husk at evt. vannsugende materialer må fuktes godt før støping. Tykkelse og armering avgjøres av underlaget og belastningen sålen må tåle, men man bør regne 10 cm tykkelse som et minimum og det er viktig at man er nøyaktig med plassering av armeringen i dekket for å unngå oppsprekking. Etter utstøping må gulvet pusses, tidspunktet for pussing er avhengig av klima (temperatur, vind og luftfuktighet). Når vannet har forsvunnet fra overflaten er betongen klar til å pusses. En god tommelfinger-regel er at du skal kunne gå på den, men fortsatt setter spor. Brettskuring med maskin såkalt “helikopter” er å anbefale og påkrevet hvis man bruker tilsatt stålfiber i stedet for tradisjonell armering. For å unngå frostskader brukes betongkvalitet B35-MF45.

For å unngå oppsprekking og riss er etterbehandlingen svært viktig. Tiltak som har god effekt er å behandle betongen med membranherder umiddelbart, samt å vanne og tildekke betongen med plast for å unngå for rask uttørking av overflaten! Tildekning og vanning bør gjerne gjøres i ca 7 dager, eller etter behov.

Bruk gjerne kontaktskjemaet vårt eller ring oss for råd og tips!

Hvordan støper jeg ringmur?

Det finnes en flere tilbydere av ringmurselementer (Sundolitt, Jackon, Asak etc), montering av disse elementene må følge den enkelte produsents monteringsanvisning. Når elementene er montert fylles betong i elementenes nedre del. Fyllingen gjøres enklest med pumpe og bør foregå med noe redusert hastighet på pumpen, det er viktig at de fylles rett ned i elementet (ikke vinklet) og fra så lav høyde som mulig over elementet. Produsentenes anbefalinger om styrke på betongen varierer.

Hvordan støper jeg grunnmursystem?

En rask og relativt enkel måte å støpe grunnmur på er å benytte seg av grunnmurssystemer som for eksempel Thermomur (Jackon), KUB (Sundolitt) eller Vartdal veggsystem. De ulike produsentene har gode monteringsveiledninger og mengdeberegningsprogrammer på sine hjemmesider, felles er at alle anbefaler bruk av ferdigbetong levert via pumpe påmontert svanehals (innsnevret munnstykke) og med redusert trykk for å unngå for store belastninger på veggen. Når “muren” er ferdig montert og armert er den klar for fylling av betong. Støpingen gjøres runde for runde i et rolig tempo (“skift”) uten bruk av betongvibrator. Viser det seg at betongen ikke flyter ut så lett som ønsket kan man benytte seg av et superplastiserende stoff (sp-stoff) for å bedre flyten, betongtransportøren har dette med på bilen. Når man kommer til toppen trekkes denne av på vanlig måte, det er lurt å spyle bort betongrester før de herder, det sparer arbeid senere. Ved støping av grunnmur kan det være smart å bestille betongen i god tid, da det er stor pågang på pumpemikser i sesong, husk også å informere om hva du skal støpe for å forsikre deg om at du får riktig betongkvalitet. Herdetiden vil være klimaavhengig, men det bør regnes minimum 7 døgn.

 

Vinterstøp/støp ved kulde

Det er mulig å støpe betong også i kuldegrader, men det bør tas hensyn til dette ved at det gjøres spesielle tiltak.

Når betong binder av og herder, så foregår en kjemisk reaksjon mellom sement og vann. Som alle andre kjemiske reaksjoner er også denne temperaturavhengig. Selv om det leveres varm betong som holder +20 °C, kan denne bli raskt nedkjølt. Spesielt dekkestøp med tykkelse 20 cm og tynnere er utsatt pga. stor overflate og liten evne til å ta vare på egen varme.

Tiltak som kan gjøres ved betongstøping i kuldegrader:

  • Fjerne evt. snø og is fra forskaling og på eksisterende underlag. Evt. forvarme form og underlag ved å blåse inn varm luft.
  • Bestille varm betong.
  • Gjøre tiltak for å ta vare på varmen i betongen, dvs. legge på isolerende matter (betongstøpematte (10 mm etafoam), vintermatter, pressening, etc…)
  • Om mulig øke sementinnholdet i betongen, og/eller redusere masseforholdet.
  • Tilsette størkningsakselerator eller herdningsakselerator.

Ved støping av massive konstruksjoner i kombinasjon med kulde vil betongen mest sannsynlig generere og magasinere så mye varme at problemet med kulde blir mindre. Ved tynnere støpesjikt og fuger derimot er det nødvendig å gjøre flere tiltak.

NB! En varm betong som støpes på kaldt underlag og som ikke tildekkes kan raskt nedkjøles til en temperatur på under +5 °C. Avbinding og herding foregår da så tregt at det tar mange flere timer før betongen kan pusses. Det er ikke noe galt i å legge på en isolerende matte i ventefasen mellom utstøping og pussing. Evt små merker fra tildekking i overflaten vil forsvinne etter pussing.

Ved støping av tykke godstykkelser om høst/vinter kan det oppstå stor temperaturforskjell ved at det blir varmt i kjernen samtidig som støpegodset blir raskt avkjølt ved overflaten. Dette kan medføre store spenninger og oppsprekking. Da er tildekking med isolasjon et godt tiltak som bidrar til å jevne ut temperaturen i hele konstruksjonen. Dermed herder betongen mer likt i alle sjikt og faren for sprekkedannelse reduseres.

Vær også klar over at det er stor forskjell på noen få kuldegrader og f.eks. -15 °C. Særlig tynne støpesjikt bør ikke utføres ved streng kulde. Hvor går grensen? Bruk sunn fornuft, og vurdere å utsette betongstøping dersom mulig.

Det finnes også frysepunktnedsettende tilsetningsstoffer som kan tilsettes betongen. NB! Disse virker kun slik at fritt vann i betongen oppnår nedsatt frysepunkt (tåler kuldegrader uten å fryse til is), og bidrar ikke til raskere avbinding/herding.